baby in belly!

Jepp. Jeg kveler bloggen og lar den dø..

Jeg er ikke flink til å skrive her, kaaanskje kanskje jeg kan komme til å skrive litt igjen en gang, så den får stå slik enn så lenge. sooo loooong!

Maiie.

Da er bursdag vel overstått:) Hadde nesten helt glemt meg selv oppi baby, bleieskift og planlegging av navnefest. Jeg er blitt ett år eldre sånn plutselig, selv om jeg har sett på meg selv som 24 siden jul ca..

jeg har fått fine gaver, ny lap top og en woodoogris...! jepp en flygende woodoogris. Denne saken var bare helt nydelig, og skal følge meg hver dag fremover. Skal motvirke humørsvingniger, og gjøre meg lykkeligere. For en fantastisk liten gave! <3






apropo humørsvigninger så følte jeg meg nesten litt gravid igjen i går.. Da jeg gråt over bollene som kom ut av ovnen som små, harde møllkuler. Jepp jeg hadde tatt livet av gjæren, med all for varm melk. Noen kunne like så ha kjørt bulldoser over tærne mine. Det var vondt, og skuffende og alt på en gang, og tårene trillet... Jeg snakker om null kontroll på egen reaksjon.. Vi prater skuffelse, deig-kasting og potensiell fugle-mat rett i søpla.. (woodoogris sa du?)  Bollene skulle jo serveres da familien kom til bursdagsfeiring.. I stedet bestemte jeg meg for å lage vaffler.  For der kan man jo UMULIG feile.

nææt..!

Vaffelrøre og alt svikta meg i dag, og det minte mer om roadkill enn vafler.  Full av faen, stekte jeg halve røra, og raida fryseren hvor jeg fant 4 boller. Fint. siden vi skulle være 6 voksne og en 3 åring uten metthetsfølelse...

Satser på at woodoogrisen hadde en dårlig dag, og at vi trenger tid på å bli litt bedre kjent. anyway... hipphipp hora for meg og nok ett år er gått.. :)

maiie

Bloggen min er det samme som død og begravet... i know.. Jeg holder ikke mål. Men på tross av dette har jeg virkelig faste lesere som er innom hver dag. Så på vegne av dere beklager jeg at d har vært lite action her i det siste... Meeen jeg har jo verdens beste grunn da.! Min lille Ole-Einar <3 han  tar all min tid.

Jeg er veldig gla i våren, og at den endelig har kommet, på tross av at vi pleier å ha to omganger(minst) med høst her i dette landet. Ulempen er at gyselige husedderkopper våkner til liv, og rotter seg sammen mot meg.. Ikke mindre enn to (TO!)  sto på veggen her en natt! HVORDAN takle situsjonen?! Støvsuger ville vært det letteste, men desverre ikke ett alternativ mtp at jeg ville vekt hele huset... Og jeg har aldri i mitt liv gjort ende på et edderkoppliv på andre måter enn med støvsuger... Gå å legge seg? noooohooo... Ikke med to potensielle predatorer i gangen. Så.. edderkoppene måtte tas.. Men hvilken skulle man ta først?, den største? og hva om den ene så sitt snitt i å stikke i det den andre ble dynka i vanish flekkfjerner?

Det ble en blanding av Jif baderom på den ene og flekkfjerner på den andre, med øynene nesten igjen og litt sånn lett hopping og dansing, for å dempe den verste panikken.  De krøllte seg sammen, og jeg fikk med ett litt medfølelse for disse krypene, som jeg nettop hadde påført sikkert enorm lidelse.. Jeg har hele mitt liv vært liiiivredd for edderkopper, og om de ikke er for store har jeg klart å nerme meg med en støvsugers avstand... Men med ett forstod jeg at de faktisk ikke kunne gjøre meg noe fysisk skade... sånn egentlig.. Jeg kan faktisk påstå at jeg ble litt følelsesmessig ustabil og følte meg litt som en edderkopp-hitler.. Det ble nesten litt høytidelig i det jeg klarte å flytte edderkoppkadavrene i uante mengder dopapir og gi dem sin siste reis i do... Kanskje det var morsfølelsen min som spilte meg et puss.

Så en koselig start på våren for min del.... God... eh.. vår! om man kan si det :)

Maiie.

...Skal bort! :D det er ikke mye igjen... kanskje to kg med pupper, men jeg føler meg helt pudding! I oppreist tillstand føler jeg at alt bare siger mot sør.. god følelse? not so much....
men jeg har vært flink å gått en times tid hver dag med  vogn og hund, og i går hadde jeg min første date med ålgård sportsenter. Jeg var greit stressa, og brant sikkert mer kalorier på å være redd for alle menneskene der, enn med selve treningen. Jeg blir sånn megapyse når jeg ikke har trent på en stund. Selvtilliten er på høyde med kalde minusgrader  og man føler at alle humrer og ler bak ryggen på en.. Nå er det sikkert ikke slik, men første besøket etter fødsel var ihvertfall litt traumatisk for meg...

men nå er jeg igang og melsekk tendensen skal bort...!  :D

Bloggen er et levende bevis på at jeg er totalt oppslukt av min lille prins om dagen.. :) Fra å være trofast datanerd som ikke kunne leve to timer inn i den nye dagen uten å sjekke facebook, mail og blogg har jeg blitt en surrete, frustrert husmor i tett ammetåke! Jeg har mistet nøklene mine, truet Bøddi med å brenne canal pluss fordi jeg hater fotball, og klutene i skapet forsvinner på mystisk vis etter jeg har vasket og brettet dem.  Reaksjonene mine om dagen er mildt sagt verre enn hvilken som helst PMS. Jeg gråter og ler om hverandre, men er ikke annet enn lykkelig. Så rar man skal bli...!

Men nå er prinsen vår snart 6 uker, og tiden har gått så fort! Jeg blir litt lei meg og kjempe glad hver gang vi må gå opp en str i bleier. Snart er han voksen og jeg har tatt meg selv i å grue meg til han får sjegg...(!) hallo..! Babyen min er ikke nyfødt lenger og han skal jo vokse å bli større, men jeg syns tiden bare fyker av gårde... Så jeg bare nyter ham, holder og koser og duller med ham så mye jeg kan. for han er så god.

Ja jeg er forelsket... så nå er det ca halvannen uke til neste innlegg om ikke lengre..:) 


syns bildet av denne bikkja er hysterisk morsomt! :D:D

Morsdag! Jøss jeg er mamma jo! :) Denne dagen har kun betydd kake hos mormor og morfar tidligere, og syns egentlig det bare har vært noe kleint sammensurum som butikkene har utnytta for å selge diverse mammadupeditter. Men i dag så var det en litt spesiell dag allikevel. Kanskje fordi jeg nylig har fått en slik nydelig sønn :) Se så liten hånda hans er...! Han er snill og god og verdens beste baby selvfølgelig! :)



så gratulerer med morsdagen alle mødre! :)

på butikken i dag var jeg så flink å klarte å gå FORBI denne herligheten hele to, TO ganger uten å putte den i handlekorga... Jeg må innrømme at blikket festet seg ekstra lenge på denne vakre tingesten. Jeg snakker selvfølgelig om nye stratos dobbel...!  Jeg kom meg ut av butikken og inn i bilen og helt hjem uten sjokoladen. Men har i ettertid ikke klart å la være å tenke på den. Det var kjærlighet ved første blikk. Innerst inne vet jeg at det er oss. Så i kveld, i skrivende stund er Bøddi på Rema og jakter stratos dobbel til meg....! Jeg vet vi kommer til å få det fint sammen.

mmmhmmmmm......

den siste uken har bloggen min vært like effektiv som flaskepost! men det er ingen spøk å bli mamma. Dagen består av amming og bleieskift! Man glemmer å spise, får ikke sove og koser seg med verdens fineste lille vesen!  Nå har jeg jo ikke heller noen svangerskapsplager å skrive om..! høhø! og godt er det! Fødselsvekta er blåst bort! På ei uke er jeg blitt den samme gamle i kroppen! bare noen få ammekg igjen. og det trenger man.

Det er deilig å være en liten familie. Alt har gått så fint til nå å jeg elsker å se Bøddi og Ole-Einar sammen. Lucas har også takla den nye lillebroren sin svært fint!

Bloggen er vel oppe å går igjen etterhvert som jeg får litt rutine på ting. :)

so long!

20.01-2010 bestemte lille Ole-Einar seg for å møte verden utenfor magen.

Vår lille krabat er vel ute og allerede i full gang med både amming og kos. Han er selvfølgelig verdens fineste og høyt beundret både av foreldre, besteforeldre,tanter, onkler, venner og bekjente. 

Vi har valgt å ikke publisere bilder av ham på nettet.

Kvelden den 19, kjente jeg at modningsriene tok seg opp noe mer i styrke. Gikk og la meg, men våkna i 01 tiden av smerter i ryggen som fikk tærne til å krølle seg bak på knærne. Fikk dengt Bøddi våken, og vi var ganske kjappe i bilen.  Var inne på sykehuset ca kl 02, og ble da lagt inn med 3cm åpning. Jeg syns i grunn at riene var vonde nok nå, så fikk satt noen akupunkturnåler rundt om på kroppen for å bedre modningen, og hjelpe meg på riene. Rundt kl 03 ble jeg satt i badekar. Jeg ble så lykkelig av alt det varme vannet, og pausene mellom riene var kjempe gode.. fostervannet gikk i badekaret rundt 0630. Da tok riene seg kraftig opp, og jeg måtte opp av mitt kjære badekar og over i sengen. Jeg kjente trang til å trykke, og fikk prøve lystgass på disse takene. Den tok ikke noe på smerten, men jeg ble så døsig og slappet veldig godt av de korte pausene jeg hadde. Åpningen var nå ca 7 cm, men jeg kunne lett tøyes til full åpning så nå var det ikke lenge igjen. Etter dette står alt for meg som et sammensurum av veldig snill jordmor, barnepleier  og enda snillere Bøddi som virkelig hjalp meg gjennom siste biten. Jeg trykket på pressriene og samarbeidet med kroppen etter beste evne. Etter 20 minutter med trykking var lille skatten vår ute kl 0800, og jeg fikk han opp til meg. Bøddi fikk endelig klippet navlestrengen og vips så var vi foreldre!  Ca ett minutt gammel slo næringsvettet inn og han tok puppen med en gang.

Fødselen står for meg som en super positiv opplevelse. Jeg følte meg som wonder woman hele tiden og var sterkere enn jeg noen gang trodde jeg skulle være. Jeg vil si at det er noe av det kuleste jeg har gjort!  Bøddi var helt fantastisk! virkelig flink og taklet alle intrykkene perfekt.

Vi reiser hjem i morgen. Skal bli godt å komme hjem i eget hus, og til pelskledde storebror Lucas. Savner han veldig.

Så skal jeg bare bruke tiden på å bli frisk i kroppen, og storkose meg med min lille øyesten.

Lykke<3

...bort 2 liter is, og uante mengder karamellsaus...! *simsalabim!* og det kan jeg gjøre midt på natta..!

Jeg er nå sikker på at denne ungen aldri vil fødes..! Nå har jeg hatt en uke med modningsrier som til tider er ganske vonde. Rundt meg føder folk før terminen sin, og mammalykken er til å ta å føle på. Alt jeg kan ta å føle på er magen min som nå er i størrelse ekvator!

Jeg er fremdeles gravid, 8 dager over termin og søvnløs.  Formen minner mer om en glassmanet., her hvor jeg wobler rundt med vannsamlingene mine. Jeg føler meg elendig.

Det ble en tur på fødeavdelingen i går kveld.. hadde akutt vondt i hodet, og da skal man være litt redd for svangerskapsforgiftning.  Fikk ctg, og alt var bra med lillegutt ihvertfall..Det ble registrert modningsrier, og jeg ble sendt hjem i visshet om at disse bare er kjempe bra. Da går det fort når det virkelig setter i gang..! og nei jeg har ikke svangerskapsforgiftning. Heldigvis...!

Fortsetter det slik blir jeg tryllekunstner på heltid..! har fryseren full av is.

Jeg krysser fingre, tær og alt jeg har som krysses kan for at jeg ikke lenger er gravid i morgen...!